Historien om tjukkmjølka 1995
Liker du den best klumpete eller smidig? Kort eller lang, sur eller bitter? Om noen måneder kan du sjøl bedømme resultatet fra tirsdagens smakstest med gardkjerringer, forståsegpåere og lokale VIP-personer. For da kommer øko-tjukkmjølk fra Nord-Østerdal i butikkene – basert på tette-kulturen som gårsdagens testpanel smakte seg fram til.
Tekst: Jon Shärer. Artikkel fra 1995
I dyp konsentrasjon var 20 personer benket rundt langbordet på Dølmotunet på Tolga. Her fikk de servert 9 smaksprøver fra ulike tettekulturer. I beste vinkjenner-stil ble det luktet, smattet, smakt og spyttet. Tall og koder ble notert på testskjemaet, mens meieriansatte og journalister gikk rundt uten å stille spørsmål. Dommen ville falle seinere.
Øko-Tjukkmjølk
Tjukkmjølk, eller tettemjølk, er et tradisjonsrikt produkt i Nord-Østerdal. Men hemmeligheten til seterkuller og gardkjerringer skal nå bli salgsvare for meieriene. Det er Nord-Østerdal Økologiske Landbrukslag og Trøndelag Meieri på Røros som fra 1. mai setter i gang prøveproduksjon. Prøvesalget varer i fire måneder, og responsen avgjør om dette skal bli et varig produkt fra Norske Meierier. Tjukkmjølk skal være seig og syrlig, og kan spises som den er eller med flatbrød og på frokostblanding. Mjølka er opprinnelig framstilt ved hjelp av tettegrasplanten. Bladene ble skylt og lagt i ei treskål, mens nysilt lunken mjølk ble slått over. Den ble satt på et lunt sted, og når mjølka var stiv, var “tettekulturen” klar til bruk.
Tettegrasplante.
Foto: Kristin Vigander
Testpanel
Det var ulike tettekulturer som 20 personer i testpanelet skulle finne ut av i går. Det var bondekvinnelag og husmorlag i distriktet som hadde samlet inn tettekulturene. Representanter fra disse satt i panelet, sammen med fagfolk og kjentfolk. Etter intens og konsentrert testing, disket Tolga Bondekvinnelag opp med annen tradisjonsmat før dommen endelig falt. Ingen var helt fornøyd med det de hadde smakt. Den gammeldagse tjukkmjølka var ikke blant prøvene! Men en skilte seg ut. Og nå sendes de tre beste til Norske Meierier for å ta ut eventuelle uønskede bakterier. Deretter er det klart for produksjon, og 1. mai kan matkjennere, nostalgikere og nysgjerrige ta del i panelets dom. Økologisk tjukkmjølk med framtid, eller vil kulturen dø ut?
Olav Bukkvold, kokk Røros
Har vokst opp med tjukkmjølk på Røros, men her stemte ingen prøver. Enten for besk, tjukk eller for lite elastisk. Som produkt har det et marked i Nord-Østerdal, men tror ikke det er noe utenfor distriktet.
Arne Sandbakken, snusbruker Tynset
Jeg tok rene prøver uten snus. Min favoritt gikk til topps, og det betyr at dette også kan brukes av snusbrukere. Det er bra meieriet vil satse på nye produkter, og salget i distriktet vil nok gå bra.
Egil Storbekken, bygdakunstner Tolga
Savnet den gamle, gode smaken. En fyldig tjukkmjølk skal henge som en streng når den øses opp. Vi snakka om kort og lang tjukkmjølk, hvor den lange er klart sunnest og best.
Per N. Hagen, eks-bonde og direktør
Min favoritt lignet mest på tjukkmjølka slik jeg husker den. Men om de unge liker den, er en annen sak. Jeg liker den seig og lang, men dette var ny og fersk tette – og preget av det.
Marit Telneset, 78 år og tjukkmjølk-produsent
Jeg var blant de som leverte tettekultur til testing. Jeg var ikke fornøyd med noen. Mange er oppvokst med tjukkmjølk, så den kan nok selge litt. Det beste resultatet får en med mjølk fra det niende målet.