Verdens melkedag 1.juni 2023
Hvert år markeres verdens melkedag 1. juni over store deler av verden. Den ble etablert av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og første gang avholdt i 2001. I år vil vi fokusere på den økolgiske mjøkeråvaren.
Norsk økologisk mjølk
Mjølk er ikke mjølk.
Kunnskap og respekt for dyrenes egenart er selve grunnlaget for økologisk husdyrhold. God dyrevelferd og dyrehelse er viktige prinsipper, samtidig som dyrene gir viktige bidrag til et allsidig og balansert økologisk landbruk.
Økologiske husdyr skal leve under forhold som er mest mulig i tråd med dyrenes naturlige atferd. Det betyr blant annet at de skal ha mulighet til å gå ute i frisk luft, og skal selv kunne velge om de vil være ute eller inne.
Alle mødre vet at det man spiser går rett i mjølka. Den økologiske kua spiser mye økologisk grovfôr og er ofte ute på beite. I økologisk landbruk er det større biologisk mangfold, der flere ulike plantevekster, som kløver, urter og belgvekster, trives. Resultatet blir at økologiske kyr har et variert kosthold som gir sunn og frisk mjølk med en bedre sammensetning av fettsyrer og en høyere andel av de sunne omega-3-fettsyrene. Spesielt på sommerstid ser man store ernæringsmessige forskjeller på økologisk og konvensjonell melk. Økologiske kalver er de eneste kalvene som har krav på å die moren etter fødselen. Kilde: okologisknorge.no
Du kan lese mer om kravene til økodrift i Debios veileder til forskrift om økologisk produksjon.
Foto: Øyvind Haug
Lokal råvare?
Mesteparten av norsk økologisk mjølk produseres på gårder som ligger på en akse fra Østfold til nord i Trøndelag. Rørosmeieriet er godt plassert nærmest på midten av denne aksen.
I 2013 brukte Rørosmeieriet all økologisk mjølkeråvare fra Røros-traktene. Dette var et av målene de fire gründerne hadde da de stiftet meieriet i 2001. Det hadde i lang tid vært produsert mer økomjølk på gårdene enn det som ble til økologiske produkter i markedet.
I 2015 var omtrent halvparten av vår mjølkeråvare fra Røros-traktene og den andre halvparten fra tilstøtende områder i Hedmark og Sør-Trøndelag.
I 2017 og 2018 bruker vi rundt regnet 3,5-4 millioner liter råvare fra Røros-traktene, og over ni millioner fra Trøndelag og Østlandet. Dette førte til at bønder som ville legge om til økologisk drift i våre områder, igjen fikk mulighet til det.
I 2020 så brukte vi ca. 4 millioner liter råvare fra Røros-traktene og over 11 millioner fra Trøndelag og Østlandet. I Norge brukes fortsatt ikke all økomjølka som produseres til økologiske produkter, men Rørosmeieriet ser at det vil bli knapphet på råvaren i enkelte perioder.
Vi ønsker oss alltid mer lokal mjølkeråvare og tilbyr omleggingsstøtte og merpris for lokal, økologisk mjølk levert til oss. Kontakt oss gjerne om du har spørsmål.
Foto: Destinasjon Røros