Tjukkmjølk vs. annen syrnet mjølk (kulturmjølk, kefir, biola)
Hva er forskjellen på de ulike typene syrnende melkeprodukter? Det er mange ulike varianter ute på markedet: Tjukkmjølk, Syrna Blå, Kulturmjølk, Kefir og Biola
Det kan være vanskelig å vite hva som egentlig er forskjellen på disse syrnede melkeproduktene. Denne artikkelen vil gi en liten oppklaring på de største forskjellene.
Tjukkmjølka er lavpasteurisert, altså en varmebehandling på 72 grader i 15 sekunder og den er ikke-homogenisert. Homogenisering er en prosess der mjølka utsettes for trykk, slik at fettet finfordeler seg i mjølka, og ikke flyter opp til toppen og klumper seg. Til sammenlikning er f.eks kulturmjølk høypasteurisert, det vil si at den er varmebehandlet til ca 90 grader og den er homogenisert.
Tjukkmjølka har en unik melkesyrekultur, en flere hundre år gammel kultur med aktive melkesyrebakterier, med utspring fra tettegrasplanten her i distriktet. Det er det eldste syrnede produkt i Norge. Tjukkmjølka har beskyttet geografisk betegnelse som vil si at råvaren kommer fra Røros-traktene. Kefir er basert på kefirkorn som består av ulike melkesyrebakterier og gjær, og smaken preges av det. Den er også høypasteurisert. Kulturmjølk er syrnet med melkesyrekultur. Biola er en variant av kulturmjølk tilsatt utvalgte melkesyrebakterier.
Tjukkmjølka har en helt egen konsistens som ikke er lik noen andre typer syrnet melk. Den er så tjukk at man kan spise den med skje, sammen med f.eks frokostblanding og skjørost. Eller den kan ristes til den får en drikkevennlig konsistens. Den har også en eksepsjonelt lang holdbarhet. Vi har to typer Tjukkmjølk, en med 1,5% fett og en med 4% fett. Syrna Blå er også syrnet med Rørosmeieriets tettekultur og skummet mjølk. Denne har da 0,1% fett og er tilsatt økologiske blåbær og solbær. Denne er lavpasteurisert og ikke-homogenisert.