Ofte spurte spørsmål (FAQ)

Lurer du på hvor du finner oss? Klikk på knappen.

Les mer

Er du bedriftskunde? Klikk på knappen.

Les mer

Hva er terroir? Finn ut mer om mat fra Røros-traktene.

Les mer

Emballasje

Plastbarriere og kork (PE) kommer fra annengenerasjons bioavfall og er altså fornybar. Dette er ikke standard, men noe vi har valgt å betale litt ekstra for.
Kartongen er FSC-godkjent og kommer da altså fra bærekraftige kilder og er fornybar.

Oppskriften fantes tidligere på kartongene til Syrnet Melk som vi leieproduserte for Coop Änglamark. Den er som følger:
100 g smør (feks. Røros Smør)
4 egg
6 ss sukker
5 dl syrnet melk (feks. Syrnet Mjølk Naturell eller Tjukkmjølk)
½ ts kardemomme
5 dl hvetemel
½ ts bakepulver
Visp sammen egg og sukker, bland inn melk og smeltet smør. Visp inn det tørre. La det svelle i min. 20 min.
Ønsker man grovere vafler kan man erstatte hvetemel med grovt mel og tilsette litt havregryn.
Topp gjerne vaflene med syltetøy, melis og skjørost.

Det har vi ikke mulighet til pt.
Vi har investert i tapping på kartong og har ikke tappeutstyr for glassflasker, eller rom for dette slik situasjonen er.
Vi har heller ikke sett på hvordan dette vil påvirke ressurser som kreves til frakt, både til meieriet, ut til kunde og tom-emballasje etter bruk, ev. behov for returordning og vask som gjør flaskene godkjent til næringsmiddelformål igjen. Vi har sett noen fine flasker med plastkork fra Strauss i USA, så kanskje det en gang blir aktuelt med noe lignende. De likte vi hvert fall godt.

Elopak er vår leverandør på kartonger. De sier følgende:
Plasten som legges på melkekartonger består av polymerer og legges på for å hindre fuktighet å komme ut via innholdet (melken) eller komme inn fra utsiden for eksempel via kondens eller annen fuktighet. Elopak har begynt en strategisk reise for å gjøre våre kartonger mest mulig miljøvennlige. Med miljøvennlig menes her langs to dimensjoner: 1) CO2 ”footprint” i kartongen 2) Fornybare råmaterialer i kartongen.
Elopak leverer kartonger til Rørosmeieriet med fornybare polymerer (plast) som kommer fra europeiske kilder og fra organisk avfall (feks matoljer eller matrester). Disse blir behandlet for å få ut de bestanddeler som kan danne basis for de relevante polymerer som trenges i kartongen. Dette er et prioritert område for EU og inngår i deres strategi for ”Den Sirkulære Økonomi”. Dvs at man benytter ”avfall” fra en verdikjede som inngangs materialer for en ny verdikjede og dermed utnytter råvarene på en mer ressursvennlig måte. Det er også et faktum at denne kilden vil redusere CO2 ”footprint” for kartonger med ca 20%.
Våre etiske retningslinjer (“Code of Conduct” – side 19) og våre Food Safety Principles (ECS 10031) gir oss de strengeste retningslinjer for å sikre at vi tar vare på folks helse med våre produkter og at vi tilfredsstiller de strengeste lovene for matkontakt på ethvert tidspunkt. Innen EU’s harmoniserte lovgiving for matkontakt, så er det plastikk materialer som er best regulert i detalj. Her er det positiv lister for hva som er tillatt å bruke og spesifikke testmetoder for å sikre at kjemiske komponenter ikke migrerer ut i maten i mengder som ikke er tillatt. Vi oppdaterer oss på lovgiving for matkontakt i EU og implementerer disse i mange tilfeller før de er tatt inn i nasjonal lovgivning. På visse områder kan også andre nasjoner i EU ha strengere krav enn det EU setter, og da er det disse nasjonenes lovgivning som gjelder for oss. I tillegg følger vi horisontal lovgivning der denne er aktuell. Et eksempel her er at vi sikrer oss fravær av stoffer listet som ”Substances of Very High Concern” som oppdateres kontinuerlig av European Chemical Agency (echa.europe.eu).
Plastikkregulativet gir også detaljert oppsett for samsvarserklæring som produsenten skal levere sammen med produktet. Elopak stiller like krav til alle våre underleverandører for spesifikke materialtyper, og vi leverer slik samsvarserklæring for alle våre emballasjetyper i markedet.

På beger er Superfos nå vår leverandør. De bruker ikke BPA i fremstillingen av PP, og dette er heller ikke en indirekte bestanddel i deres produksjon.

Kartongene er laget av kun fornybare råmaterialer. Rørosmeieriet lanserte disse kartongene i januar 2016 i samarbeid med Elopak, som første meieri i Norge.
Vi er en liten aktør på et stort europeisk marked når det kommer til emballasje, men vi opplever at vår leverandør har miljøfokus og vi jobber sammen med leverandør for å få til bedre løsninger. Selve kartongen er FSC-sertifisert fra bærekraftig kilde i tråd med prinsippene til FSC.
Våre plastbeger er laget av polypropylen.

Melkebehandling

Homogenisering er en prosess som gjør at fettet fordeler seg jevnt i mjølka. Uten homogenisering vil fettet samle seg/klumpe seg og flyte opp.
I skummet mjølk så er det ikke noe fett å homogenisere, og i fullfete produkter (fløte, smør, rømme) så er det så mye fett at det ikke er samme behov for homogenisering.
Det er i Norge vanlig å homogenisere søtmjølk. Vår søtmjølk og yoghurt er homogenisert. Gårdsmjølk fra Røros, Skjørost, Cottage Cheese, Tjukkmjølk, Syrnet Mjølk, Røros Smør og Røros Rømme er ikke-homogenisert.

Vi er pålagt å pasteurisere produktene vi produserer av mattrygghets-hensyn.

Nei. Homogenisering er en prosess som endrer fettmolekylene slik at de fordeler seg jevnt i produktet. I sin opprinnelige form vil fettet flyte opp.

Vi har prøvd dette, men da får vi en flytende konsistens, som en drikkevennlig syrnet mjølk. Høypasteurisering gir en tykkere konsistens (jf denaturerte proteiner) enn lavpasteurisering. Høypasteurisering sammen med tettekultur gir vår yoghurt en spisevennlig konsistens til tross for et fettnivå på ca 4%.
Vi har ikke funnet en måte å lage yoghurt på som ikke krever enten høypasteurisering eller tilsetningsstoff (emulgator). Da vi ikke ønsker å tilsette emulgator, så har vi valgt å høypasteurisere den.

Lavpasteurisert er trygt. Vi bruker 72 °C i 15 sek.* Melkeproteinene bevarer sin opprinnelige form med lavpasteurisering.
Rørosmeieriet har valgt å være tydelige på hvilke av våre produkter som er lav- og høypasteurisert.
I Norge er det vanlig at fersk søtmjølk er lavpasteurisert. Det er derimot uvanlig med lavpasteuriserte syrnede produkter. Rørosmeieriets syrnede melkevarianter er lavpasteurisert. Dvs Tjukkmjølk, Syrnet Mjølk med Kjernemjølk og Syrnet Mjølk med Skogsblåbær (NB! Røros Yoghurt er høypasteurisert).
Høypasteurisering bruker temperaturer over 85 °C.* Det påvirker melkeproteinene slik at de folder seg ut og dermed gir et tykkere og mer viskøst produkt. Hvordan det evt påvirker ernæring vet ikke vi. Røros Yoghurt Naturell er vårt eneste høypasteuriserte produkt.
Vår unike bakteriekultur som brukes til Tjukkmjølk benytter vi i andre syrnede produkter også – noe som gir den tykkelsen på produktet vi ønsker.
* Definisjoner på lavpasteurisering og høypasteurisering er i tråd med høringsutkastet til Nasjonale retningslinjer for hygiene i meieriindustrien fra 2016:
Høypasteurisering: Varmebehandling ved en temperatur/tid- kombinasjon som gir minst samme drapseffekt som 85 °C i seks sekunder. Ved denne behandlingen inaktiveres enzymet peroksidase, og melken viser negativ reaksjon ved peroksidaseprøven (Forskrift om produksjon og frambud av melk mm FOR-1995-06-30-636 § 47, Code of Hygienic Practice for Milk and Milk Products CAC/RCP 57/2004, Tetra Pak 2003 Dairy Processing Handbook).
Lavpasteurisering: Oppvarming til minst 72 °C i minst 15 sekunder, eller tilsvarende varmebehandling. Varmebehandlingen skal medføre inaktivering av fosfataseenzymet, uten at peroksidaseenzymet blir inaktivert (Forskrift om produksjon og frambud av melk mm FOR-1995-06-30-636 § 47, Code of Hygienic Practice for Milk and Milk Products CAC/RCP 57/2004, Tetra Pak 2003 Dairy Processing Handbook).

Ja. I Norge er det vanlig at fersk søtmjølk er lavpasteurisert.

Nei. Lavpasteurisering er vanlig mjølkebehandling på søtmjølk i Norge og medfører ingen økt risiko for listeriasmitte.

Råvare

Vi har ingen produkter med vegetabilsk løpe og ingen planer om dette.

Vi bruker løpe i vår Cottage Cheese, denne er fra kalv.
Hvis du ønsker en ferskost uten animalsk løpe, så er skjørost et super alternativ da den er produsert uten løpe.

Det finnes dessverre ikke tilgjengelig norske, økologiske blåbær eller tyttebær pt.
Vi vil gjerne ha norske, økologiske bær. Vi har kommet i en posisjon der vi kan være med å utvikle det norske markedet ved å etterspørre dette innenlands i et forutsigbart volum, og det er noe vi jobber aktivt med og håper å få til snart.

Nei. Det som ikke er økologisk er: melkesyrebakterier, salt, osteløpe og yoghurtkultur. Disse finnes i økologisk sertifisert, og det er unntak for dette ifølge merkeforskriften til Debio. Vi bruker uraffinert salt, som vi anser som det nærmeste en kommer økologisk.

Det kan man argumentere for, vi må imidlertid bruke bær som er økologisk sertifisert for å få lov til å kalle våre produkter økologiske.

Vi selger økologisk soft is i butikken vår på Røros. Denne er laget basert på vår økologiske fløte, og produseres av Hennig Olsen.

Ellers lager Galåvolden Gård is basert på en del av våre produkter, for eksempel. Tjukkmjølksis. Du finner mer informasjon om Galåvolden og deres produkter her.

Vi lager 2 ferskoster, Skjørost fra Røros-traktene og Cottage Cheese. Andre osteprodusenter som lager faste oster, fra Røros-traktene, er Eggen Gårdsysteri og Galåvolden Gård.

Nei, osteløpen kommer fra kalv. Vi har også produktet “skjørost” som kan brukes på samme måte som cottage cheese, men som ikke inneholder løpe. Skjørost er som en proteinrik, tørr og nesten fettfri cottage cheese.

Produkter

Vi skriver vanligvis bokmål, med unntak for ordet mjølk, dette fordi det er dialekta vår (ikke fordi det er nynorsk). Lokal dialekt tilsier at det skal uttales mjølk eller mjålk. Bruken av ordet mjølk, og dermed brudd med bokmålsregler, kommer altså av at det heter mjølk på “rørosischk”.
Vi er et lite meieri med engasjerte ansatte, og mjølk er selvfølgelig helt sentralt for de som jobber her. Det har derfor alltid hett mjølk og ikke melk på Rørosmeieriet. Det ble derfor bestemt at vi kaller det mjølk, selv om andre kanskje vil oppfatte det som dårlig språk.
Mjølk er det eneste ordet vi har valgt å bruke dialektform på, men det blir også da slik at en del sammensatte ord med mjølk blir skrevet på dialekt. På ord som har orddeling, så prøver vi å holde dialektbruken til kun ordet mjølk. Det blir nødvendigvis noen gråsoner her og det er ikke sikkert at vi klarer å finne en tydelig balansegang, men det betyr mye for oss som jobber her at vi har mjølk og ikke melk fra meieriet vårt :).
Ang. ordet hel, så sier vi helmjølk/helmjålk på Røros, ikke heilmjølk, så dialektformen blir da helmjølk.

Det er naturlig innhold av jod i all melk. Dette skyldes jodtilskudd i kraftfôr, både konvensjonelt og økologisk.
Jodinnholdet i økologisk mjølk og konvensjonell mjølk har blitt nesten jevnet ut i løpet av de siste årene.

Vi har dessverre ikke mulighet til å føre noen oppdatert database over dette. Du finner en liten oversikt over kjedenes sortiment og salgssted her »

Vi har ett laktosefritt produkt, det er Økologisk laktosefri lettmjølk 1,2% fett. Den er like fersk som vanlig mjølk, og eneste ferske laktosefrie mjølk i norske butikkhyller.

TIPS! Er du følsom for laktose, så kan du også forsiktig teste om du tåler tjukkmjølk. Vi har fått mange tilbakemeldinger fra kunder med laktoseintoleranse som kan fortelle at de tåler tjukkmjølk.

Alle våre produkter er melkebaserte. Ellers inneholder ingen av våre produkter andre allergener – eller spor av andre allergener.

Økologisk skjørost fra Røros-traktene er som en proteinrik, nesten fettfri og tørr cottage cheese. Skjørost inneholder over 50% mer protein enn de fleste cottage cheese! Cottage Cheese er kjent som en god proteinkilde, men vi vil si at Skjørost er en proteinbombe!
Produksjonsteknisk så er cottage cheese en løpeost mens skjørost er en surmelksost.

Rørosmat SA er et andelslag bestående av lokalmatprodusenter fra Røros-traktene. Rørosmeieriet er én av andelseierne.
Selskapet eier og forvalter varemerket «RØROS – mat fra Røros-traktene». “Den svarte firkanten” skal være Norges tydeligste merkevare innen lokalmat. Et produkt må oppfylle definerte merkekriterier for at det skal kunne merkes med «RØROS – mat fra Røros-traktene». Alle våre produkter er pt. merket.
Bedriftskunder kan kjøpe våre produkter gjennom Rørosmat. Med et kontaktpunkt, en ordre og en levering betjener de det norske dagligvare- og storhusholdningsmarkedet og formidler det mangfoldet av varer som medlemmene i Rørosmat produserer. For Rørosmeieriet er Rørosmat én av flere distribusjonskanaler.
Du kan lese mer om Rørosmat her: www.rorosmat.no

Solsmak på melk er et fenomen som typisk oppleves når du har nyter frokosten – og et glass melk – utendørs på en solfylt sommerdag. Sollyset gjør at melka harskner og får en ubehagelig smak, det vi kaller”solsmak”. Årsaken til solsmaken er at det grønne gresset som kua spiser, fører med seg klorofyll inn i melka. Når dette klorofyllet utsettes for lys, så fører det til oksidering i melka.
Meieriprodukter er følsomme for lys, så både kartonger og beger er utformet for å beskytte produktene mot lyset.
Både lys og temperaturforandringer påvirker holdbarheten på melkeprodukter. Melk som blir stående fremme på bordet under frokosten, og så settes inn i kjøleskapet igjen, vil derfor ikke ha like lang holdbarhet som melk som har stått i kjøleskapet uten avbrudd.

Ja. Røros Rømmen er langtidssyrnet og varmebestandig, så den er svært godt egnet til sauser og gryter, slik som en creme fraiche. Røros Rømme kan også piskes og tilsettes eks. søte bær eller gode urter for en gourmetopplevelse.

Det er pt. ikke aktuelt for oss.

Nei. Det er i Norge pålagt å pasteurisere mjølk for salg.

Dette er helt ufarlig. Det skyldes CO2 gass som dannes i kartongen, fordi det er et syrnet produkt. Dette skjer av og til, du vil spesielt kunne se dette hvis kartongen har stått litt varmt, men det er altså helt ufarlig. Smaken vil være den samme, og produktet vil fortsatt ha den samme gode kvaliteten, så den kan du bare drikke.

Dyrevelferd

Ift ku og kalv så er kravet i økodrift min 3 dager. I konvensjonell mjølkedrift så er det intet slikt krav (men det kan jo være at noen gjør det for det, det vet ikke jeg).

Vi har spurt Økomat Røros som er en sammenslutning av økobønder i vår region, og som er en av våre eiere. Han som representerer dem i vårt styre sier at det er ganske utbredt med det som kalles “ammetante”, dvs at kalvene går sammen med kyrne deler av dagen, og da er de fleste kyr gavmilde med mjølka slik at kalvene suger fra både mor og andre. De har prøvd ulike regimer med mål om å minimere sorg hos ku og kalv ved separasjon, samtidig som de vil mjølke kua, og sier at dette er det de har funnet som beste løsning for seg. Grøndalen Gård som produserer NYR-osten, har et helt annet regime, der ku og kalv går sammen i lang tid, og de mener at dette er forenelig med mjølkeproduksjon, så meningene er delte. Grøndalen har fått et Dyrevennlig-merke for sine produkter. De leverer av og til også overskuddsmjølk som går til oss.

Vi har ingen egne leverandører. I Norge har vi et spesielt marked på dette, iom at bøndene har sitt landbrukssamvirke også på mjølk (Tine) som er en tidligere monopolist og som også nå er markedsregulator. Uten å gå for mye inn i hva dette medfører, så betyr det at vi ikke har noen egne leverandører. Vi kjøper vår mjølkeråvare fra markedsregulator (Tine Råvare). Der har vi avtale om å kjøpe mjølk som er økosertifisert ihht Debios krav. Vi får vår mjølk fra gårder i Midt-Norge og på Østlandet. Debio-krava er ikke “opplest og vedtatt” som en fasit for god dyrevelferd, men jeg tenker at den generelle dyrevelferden øker jo flere som legger om fra konvensjonelt til økologisk bruk.

Vi har ingen egne leverandører. Vi kjøper mjølk av Tine Råvare, som er markedsreguleringsvirksomheten til bondesamvirket Tine. Der kjøper vi kun økologisk mjølk, og denne kommer fra Østlandet og Midt-Norge. Økologisk mjølk følger reglene som er angitt og håndheves av kontrollorganet Debio. www.debio.no
Dvs. at det blant annet er en grense for hvor mye kraftfôr ei økologisk ku kan få. Jeg har ikke nye tall på hva som er faktisk bruk, men dette minnet meg på at jeg skal spørre dem. Regelverket for økologisk mjølkedrift tillater fôring med økologisk kraftfôr og det brukes vanligvis i kosten til kua. Økologiske mjølkekyr spiser ikke kun gress, men de spiser en større andel grovfôr enn dagens «konvensjonelle» kyr. I økologisk mjølkeproduksjon tillates maks 40% kraftfôr. 2016-tall: Ei økologisk mjølkeku i Norge spiser i snitt 65-70 % grovfôr og drøye 30-35 % kraftfôr. Ei konvensjonell ku spiser i snitt 55-60 % grovfôr og 40-45 % kraftfôr.

Ang. antibiotika. Norske mjølkebruk er ledende i verden når det kommer til det å bruke minst mulig antibiotika. Når kyrne får antibiotika, så kan ikke mjølka brukes til menneskemat. Det er en slik karantenetid for både økologisk og konvensjonell mjølkeproduksjon, men denne karantenetida er dobbelt så lang for økologiske mjølkekyr. Økobønder jobber mer forebyggende ift antibiotikabruk, og at driftsformen med mer areal gjør at det blir mindre infeksjoner. Faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd har kommet til følgende konklusjoner om økologiske og konvensjonelle systemer for dyrehold:

Medisinbruken til produksjonsdyr, med unntak av melkefeber hos melkeku, er funnet å være lavere i økologisk landbruk sammenlignet med i konvensjonelt landbruk. Sykdomsfrekevensen (eks. telling av hvite blodceller) er lik med 2 mindre unntak, men kyrne medisineres altså mindre.

Angående hormonbruk, så fant jeg i veileder for økologisk landbruk https://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/gjeldende_regelverk/veiledere/veileder_for_okologisk_landbruk.2651/binary/Veileder%20for%20%C3%B8kologisk%20landbruk på side 37 følgende om hormoner: Det er ikke tillatt å bruke legemidler eller preparater som er beregnet på å fremme vekst, produksjon eller reproduksjon (inkludert antibiotika, koksidiostatika og andre kunstige vekstfremmende hjelpemidler) 128 . Enkeltstående dyr kan unntaksvis behandles med reproduksjonsfremmende hormoner i samråd med veterinær 129.

Priser

Vi selger varene på rampa vår. Dvs. at grossister kommer og henter varene her på Røros. Etter at de har hentet dem, så har ikke vi videre ansvar for salg og distribusjon. Grossistene setter sine priser selv og selger varene videre til dagligvarebutikker. Stort sett så tilhører disse butikkene en av kjedene (eks. Meny, Obs!, Kiwi osv) og kjedene har avtaler med grossistene om priser og produkter. Dagligvarebutikkene har også til dels selv råderett og prisene sine. Prisen på våre produkter vil derfor kunne variere fra kjede til kjede, men også fra butikk til butikk.