Terroir – mat fra Røros-traktene
I Røros-traktene har vi skapt et moderne mateventyr. Det har vi fått til fordi vi er mange som står sammen. Fordi vi brenner for å skape verdier ut av de ressursene vi har. Fordi vi blir inspirert av hverandre. Og fordi vi kan by på god mat med smak av fjell, vidde, skog og sjø.

Nydyrkingstilskudd

Tilskuddet ble først offentliggjort på Aktivt Fjellandbruks årskonferanse i 2016. Meieribestyrer Trond V. Lund slapp der nyheten og det tok ikke mange dagene før Røros Slakteri tok initiativ til å bli med i ordningen. Partene går hver inn med 60 000,- og signaliserer med dette en økende etterspørsel etter produkter basert på bærekraftige gressressurser.

Utlysning:

Rørosmeieriet og Røros Slakteri lyser med dette ut:

NYDYRKINGSTILSKUDD

til gårdsbruk i Røros-traktene.

Tilskuddet ble lyst ut i 2016 og vil også lyses ut i 2018.

Rørosmeieriet og Røros Slakteri ønsker med dette å stimulere til økt nydyrking og bærekraftig, gressbasert mjølk- og kjøttproduksjon i Røros-traktene.

Total tilskuddsramme er 120 000 per år. I 2017 er tilskuddsrammen ekstra stor fordi midlene som ikke ble tildelt fra 2016-rammen i sin helhet ble overfør til 2017.

Vilkår:
– Tilskuddet kan gå til gårdsbruk beliggende i Røros-traktene, jf. definisjon til Rørosmat.
– Bekreftelse fra din kommune på godkjent størrelse på areal må legges ved søknaden
– Totalt, maksimalt tilskuddsramme er kr 120 000 per år, som fordeles forholdsvis på søkerne, men med følgende forutsetninger:

o Det utbetales maks. kr 300 per mål.
o Det utbetales maks. kr 20 000 per gårdsbruk

SØKNADSFRIST: 1. november 2017

Søknad sendes post@rorosslakt.no og merkes Nydyrkingstilskudd 2017.
Ev. spm rettes til tlf 909 55 546 eller post@rorosslakt.no.

Vår råvare: norsk økologisk mjølk

Rørosmeieriet driver heløkologisk, dvs at vi kun produserer økologiske produkter i tråd med Debios sertifiseringssystem.

Vi kjøper økologisk mjølk som kommer fra mjølkebruk som driver økologisk, godkjent etter Debios regler. Vi kjøper fra markedsregulator Tine Råvare som henter mjølka på faste «øko-ruter» og frakter den til oss. Vi har altså ikke direkte leveranseavtaler med mjølkebruk, men Tine Råvare kjører faste ruter til oss.

Alle mjølkebrukene som leverer mjølk til oss må drive i henhold til Debios regelverk for øko-drift. Les mer på www.debio.no eller www.oikos.no.

Lokal råvare?

I 2013 brukte Rørosmeieriet all økologisk mjølkeråvare fra Røros-traktene. Dette var ett av målene til de 4 gründerne da de stiftet Rørosmeieriet i 2001.

I 2014 ble det i tillegg brukt 2 mill. ltr. økologisk ikke-lokal mjølk, dvs. mjølk fra tilstøtende områder i Hedmark og Sør-Trøndelag.

I 2015 var cirka halvparten av vår mjølkeråvare Røros-traktene og resten fra tilstøtende områder i Hedmark og Trøndelag.

I 2016 vil godt over halvparten av vår mjølkeråvare være norsk økologisk mjølkeråvare fra utenfor Røros-traktene. På enkelte dager kommer det mjølk fra sør i Akerhus og nord i Nord-Trøndelag.

Økologisk mjølkeproduksjon

Kunnskap og respekt for dyrenes egenart er selve grunnlaget for økologisk husdyrhold. God dyrevelferd og dyrehelse er viktige prinsipper, samtidig som dyrene gir viktige bidrag til et allsidig og balansert økologisk landbruk.

Økologiske husdyr skal leve under forhold som er mest mulig i tråd med dyrenes naturlige atferd. Det betyr blant annet at de skal ha mulighet til å gå ute i frisk luft. I økodrift skal dyrene derfor selv kunne velge om de vil være ute eller inne.

Alle mødre vet at alt man spiser går rett i melka. Den økologiske kua spiser mye økologisk grovfôr og er ofte ute på beite. I økologisk landbruk er det større biologisk mangfold, hvor flere ulike plantevekster, som kløver, urter og belgvekster trives. Dette resulterer i at økologiske kyr har et variert kosthold, som gir sunn og frisk melk med en gunstigere fettsyresammensetning og høyere andel omega-3-fettsyrer. Spesielt på sommeren ser man store ernæringsmessige forskjeller i økologisk og konvensjonell melk. Økologiske kalver er de eneste som har krav på å die moren etter fødselen. Kilde: Oikos.no

Du kan lese mer om kravene til økodrift i Debios veileder til forskrift om økologisk produksjon.

Hva er tettekultur?

Tettegress Foto: Kristin Vigander

Foto: Kristin Vigander

Opprinnelig kommer kulturen fra tettegrasplanten, Pinguicula vulgaris, som er en 10 cm høy plante som vokser blant annet i Røros-traktene.

Tettemelk ble opprinnelig laget ved at lunken melk ble helt over bladene til tettegrasplanten. Dette fikk stå i romtemperatur til melken var syrnet og tjukk. Tradisjonelt hadde hver budeie og hver gårdskone sin egen kultur.

Rørosmeieriets unike tettekultur

På Rørosmeieriet har vi en morkultur som vi tar avkom av for å produsere tjukkmjølk, syrnet mjølk og yoghurt. Vår unike tettekultur er trolig flere hundre år gammel. Den har blitt podet og stelt med gjennom generasjoner. Du kan lese mer om hvordan akkurat denne kulturen kom til bruk hos Rørosmeieriet i «Historien om tjukkmjølka».

Tettekulturen vår er «gullet» vårt, og et eksemplar av den ligger nedfrosset på Måltidets hus i Stavanger – for sikkerhets skyld. På meieriet ligger det til enhver tid flere versjoner av kulturen lagret slik at vi kan være sikre på at kulturen holder seg i live og i den kvalitet vi ønsker den.

Tettekulturen brukes Tjukkmjølk fra Røros, Syrnet Mjølk med Kjernemjølk, Syrnet Mjølk Skogsblåbær og Røros Yoghurt Naturell.