Det finnes dessverre ikke tilgjengelig norske, økologiske blåbær eller tyttebær pt.

Vi vil gjerne ha norske, økologiske bær. Vi har kommet i en posisjon der vi kan være med å utvikle det norske markedet ved å etterspørre dette innenlands i et forutsigbart volum, og det er noe vi jobber aktivt med og håper å få til snart.

Vi skriver vanligvis bokmål, med unntak for ordet mjølk, dette fordi det er dialekta vår (ikke fordi det er nynorsk).  Lokal dialekt tilsier at det skal uttales mjølk eller mjålk. Bruken av ordet mjølk, og dermed brudd med bokmålsregler, kommer altså av at det heter mjølk på «rørosischk».

Vi er et lite meieri med engasjerte ansatte, og mjølk er selvfølgelig helt sentralt for de som jobber her. Det har derfor alltid hett mjølk og ikke melk på Rørosmeieriet. Det ble derfor bestemt at vi kaller det mjølk, selv om andre kanskje vil oppfatte det som dårlig språk.

Mjølk er det eneste ordet vi har valgt å bruke dialektform på, men det blir også da slik at en del sammensatte ord med mjølk blir skrevet på dialekt. På ord som har orddeling, så prøver vi å holde dialektbruken til kun ordet mjølk. Det blir nødvendigvis noen gråsoner her og det er ikke sikkert at vi klarer å finne en tydelig balansegang, men det betyr mye for oss som jobber her at vi har mjølk og ikke melk fra meieriet vårt :).

Ang. ordet hel, så sier vi helmjølk/helmjålk på Røros, ikke heilmjølk, så dialektformen blir da helmjølk.

Det er naturlig innhold av jod i all melk. Dette skyldes jodtilskudd i kraftfôr, både konvensjonelt og økologisk.

Jodinnholdet i økologisk mjølk og konvensjonell mjølk har blitt nesten jevnet ut i løpet av de siste årene.

 

Plastbarriere og kork (PE) kommer fra annengenerasjons bioolje og er altså fornybar. Dette er ikke standard, men noe vi har valgt å betale litt ekstra for. Kartongen er FSC-godkjent og kommer da altså fra bærekraftige kilder og er fornybar.

Vår kartongleverandør Elopak er del av RE100 og har gjennom det forpliktet seg til å bruk 100% fornybar energi i fra og med 2016. I fjor var de på 85% fornybar energi, så slik jeg har forstått det så skal 2016 være fossilfritt i sin helhet og vi har ikke fått noen annen beskjed enn at de er i rute på dette.

Oppskriften fantes tidligere på kartongene til Syrnet Melk som vi leieproduserte for Coop Änglamark. Den er som følger:
100 g smør (feks. Røros Smør)
4 egg
6 ss sukker
5 dl syrnet melk (feks. Syrnet Mjølk Naturell eller Tjukkmjølk)
½ ts kardemomme
5 dl hvetemel
½ ts bakepulver

Visp sammen egg og sukker, bland inn melk og smeltet smør. Visp inn det tørre. La det svelle i min. 20 min.

Ønsker man grovere vafler kan man erstatte hvetemel med grovt mel og tilsette litt havregryn.

Topp gjerne vaflene med syltetøy, melis og skjørost.

Vi har dessverre ikke mulighet til å føre noen oppdatert database over dette. Du finner en liten oversikt over kjedenes sortiment og salgssted her.

Vi har dessverre pt. ikke utstyr til å spalte laktosen i våre produkter. Vi får en del forespørsler om dette, så det er noe vi vil vurdere når det blir aktuelt.

TIPS! Er du følsom for laktose, så kan du forsiktig teste om du tåler tjukkmjølk. Vi har fått mange tilbakemeldinger fra kunder med laktoseintoleranse som kan fortelle at de tåler tjukkmjølk.

Vi har ingen produkter med vegetabilsk løpe og ingen planer om dette.

Vi bruker løpe i vår Cottage Cheese, denne er fra kalv.

Hvis du ønsker en ferskost uten animalsk løpe, så er skjørost et super alternativ da den er produsert uten løpe.

Det har vi ikke mulighet til pt.

Vi har investert i tapping på kartong og har ikke tappeutstyr for glassflasker, eller rom for dette slik situasjonen er.

Vi har heller ikke sett på hvordan dette vil påvirke ressurser som kreves til frakt, både til meieriet, ut til kunde og tom-emballasje etter bruk, ev. behov for returordning ol. Vi har sett noen fine flasker med plastkork fra Straus i USA, så kanskje det en gang blir aktuelt med noe lignende. De likte vi hvert fall godt.

Nei, osteløpen kommer fra kalv. Vi har også produktet «skjørost» som kan brukes på samme måte som cottage cheese, men som ikke inneholder løpe. Skjørost er som en proteinrik, tørr og nesten fettfri cottage cheese.

Alle våre produkter er melkebaserte. Ellers inneholder ingen av våre produkter andre allergener – eller spor av andre allergener.

Økologisk skjørost fra Røros-traktene er som en proteinrik, nesten fettfri og tørr cottage cheese. Skjørost inneholder over 50% mer protein enn de fleste cottage cheese! Cottage Cheese er kjent som en god proteinkilde, men vi vil si at Skjørost er en proteinbombe!

Produksjonsteknisk så er cottage cheese en løpeost mens skjørost er en surmelksost.

Sammenligning av næringsinnhold:

Næringsinnhold pr. 100 g       Cottage Cheese Skjørost
Energi 455 kJ (108 kcal) 448 kJ (97 kcal)
Fett 4,1 g 0,6 g
Hvorav mettede fettsyrer 2,7 g 0,4 g
Karbohydrat 3,9 g 4,7 g
Hvorav sukkerarter 3,9 g 4,7 g
Protein 14,0 g 21,5 g
Salt 0,9 g 0,1 g

Rørosmat SA er et andelslag bestående av lokalmatprodusenter fra Røros-traktene. Rørosmeieriet er én av andelseierne.

Selskapet eier og forvalter varemerket «RØROS – mat fra Røros-traktene». «Den svarte firkanten» skal være Norges tydeligste merkevare innen lokalmat. Et produkt må oppfylle definerte merkekriterier for at det skal kunne merkes med «RØROS – mat fra Røros-traktene». Alle våre produkter er pt. merket.

Bedriftskunder kan kjøpe våre produkter gjennom Rørosmat. Med et kontaktpunkt, en ordre og en levering betjener de det norske dagligvare- og storhusholdningsmarkedet og formidler det mangfoldet av varer som medlemmene i Rørosmat produserer. For Rørosmeieriet er Rørosmat én av flere distribusjonskanaler.

Du kan lese mer om Rørosmat her: www.rorosmat.no

 

Elopak er vår leverandør på kartonger. De sier følgende:

Plasten som legges på melkekartonger består av polymerer og legges på for å hindre fuktighet å komme ut via innholdet (melken) eller komme inn fra utsiden for eksempel via kondens eller annen fuktighet. Elopak har begynt en strategisk reise for å gjøre våre kartonger mest mulig miljøvennlige. Med miljøvennlig menes her langs to dimensjoner: 1) CO2 ”footprint” i kartongen 2) Fornybare råmaterialer i kartongen.

Elopak leverer kartonger til Rørosmeieriet med fornybare polymerer (plast) som kommer fra europeiske kilder og fra organisk avfall (feks matoljer eller matrester). Disse blir behandlet for å få ut de bestanddeler som kan danne basis for de relevante polymerer som trenges i kartongen. Dette er et prioritert område for EU og inngår i deres strategi for ”Den Sirkulære Økonomi”. Dvs at man benytter ”avfall” fra en verdikjede som inngangs materialer for en ny verdikjede og dermed utnytter råvarene på en mer ressursvennlig måte. Det er også et faktum at denne kilden vil redusere CO2 ”footprint” for kartonger med ca 20%.

Våre etiske retningslinjer (“Code of Conduct” – side 19) og våre Food Safety Principles (ECS 10031) gir oss de strengeste retningslinjer for å sikre at vi tar vare på folks helse med våre produkter og at vi tilfredsstiller de strengeste lovene for matkontakt på ethvert tidspunkt. Innen EU’s harmoniserte lovgiving for matkontakt, så er det plastikk materialer som er best regulert i detalj. Her er det positiv lister for hva som er tillatt å bruke og spesifikke testmetoder for å sikre at kjemiske komponenter ikke migrerer ut i maten i mengder som ikke er tillatt. Vi oppdaterer oss på lovgiving for matkontakt i EU og implementerer disse i mange tilfeller før de er tatt inn i nasjonal lovgivning. På visse områder kan også andre nasjoner i EU ha strengere krav enn det EU setter, og da er det disse nasjonenes lovgivning som gjelder for oss. I tillegg følger vi horisontal lovgivning der denne er aktuell. Et eksempel her er at vi sikrer oss fravær av stoffer listet som ”Substances of Very High Concern” som oppdateres kontinuerlig av European Chemical Agency (echa.europe.eu).

Plastikkregulativet gir også detaljert oppsett for samsvarserklæring som produsenten skal levere sammen med produktet. Elopak stiller like krav til alle våre underleverandører for spesifikke materialtyper, og vi leverer slik samsvarserklæring for alle våre emballasjetyper i markedet.

– Svaret vil bli oppdatert-

Homogenisering er en prosess der mjølka, kort fortalt, utsettes for så mye trykk at fettmolekylene endres slik at fettet fordeles jevnt i mjølka. Mjølk som ikke homogeniseres vil ha et fettlag på toppen, og fettet vil klumpe seg sammen etter som mjølka blir eldre slik at mjølka får en ujevn konsistens.

Vi homogeniserer helmjølk, lettmjølk 1,2 % fett og lettmjølk 0,7% fett så den skal få en jevn konsistens og for å fordele fettet i mjølka.  Gårdsmjølk fra Røros, Tjukkmjølk, Syrnet Mjølk og Fløte er ikke homogenisert.

Solsmak på melk er et fenomen som typisk oppleves når du har nyter frokosten – og et glass melk – utendørs på en solfylt sommerdag. Sollyset gjør at melka harskner og får en ubehagelig smak, det vi kaller»solsmak». Årsaken til solsmaken er at det grønne gresset som kua spiser, fører med seg klorofyll inn i melka. Når dette klorofyllet utsettes for lys, så fører det til oksidering i melka.

Meieriprodukter er følsomme for lys, så både kartonger og beger er utformet for å beskytte produktene mot lyset.

Både lys og temperaturforandringer påvirker holdbarheten på melkeprodukter. Melk som blir stående fremme på bordet under frokosten, og så settes inn i kjøleskapet igjen, vil derfor ikke ha like lang holdbarhet som melk som har stått i kjøleskapet uten avbrudd.

I Røros Smør bruker vi uraffinert havsalt, dvs. «Sale Marino Fino» fra Margherita. Produktinformasjon finner du her.

I Røros Smør Mild  bruker vi norsk uraffinert havsalt. Etter hvert som vi bruker opp eksisterende lager av utenlandsk havsalt, så vil vi gå over til å bruke uraffinert norsk havsalt i all vår smørproduksjon.

Homogenisering er en prosess som gjør at fettet fordeler seg jevnt i mjølka. Uten homogenisering vil fettet samle seg/klumpe seg og flyte opp.

I skummet mjølk så er det ikke noe fett å homogenisere, og i fullfete produkter (fløte, smør, rømme) så er det så mye fett at det ikke er samme behov for homogenisering.

Det er i Norge vanlig å homogenisere søtmjølk. Vår søtmjølk og yoghurt er homogenisert. Gårdsmjølk fra Røros, Skjørost, Cottage Cheese, Tjukkmjølk, Syrnet Mjølk, Røros Smør og Røros Rømme er ikke-homogenisert.

Les mer om  homogenisering på melk.no

På beger er Superfos nå vår leverandør. De bruker ikke BPA i fremstillingen av PP, og dette er heller ikke en indirekte bestanddel i deres produksjon.

Kartongene er laget av kun fornybare råmaterialer. Rørosmeieriet lanserte disse kartongene i januar 2016 i samarbeid med Elopak, som første meieri i Norge.

Vi er en liten aktør på et stort europeisk marked når det kommer til emballasje, men vi opplever at vår leverandør har miljøfokus og vi jobber sammen med leverandør for å få til bedre løsninger. Selve kartongen er FSC-sertifisert fra bærekraftig kilde i tråd med prinsippene til FSC.

Våre plastbeger er laget av polypropylen.

 

Vi selger varene på rampa vår. Dvs. at grossister kommer og henter varene her på Røros. Etter at de har hentet dem, så har ikke vi videre ansvar for salg og distribusjon. Grossistene setter sine priser selv og selger varene videre til dagligvarebutikker. Stort sett så tilhører disse butikkene en av kjedene (eks. Meny, Obs!, Kiwi osv) og kjedene har avtaler med grossistene om priser og produkter. Dagligvarebutikkene har også til dels selv råderett og prisene sine. Prisen på våre produkter vil derfor kunne variere fra kjede til kjede, men også fra butikk til butikk.

Ja. Røros Rømmen er langtidssyrnet og varmebestandig, så den er svært godt egnet til sauser og gryter, slik som en creme fraiche. Røros Rømme kan også piskes og tilsettes eks. søte bær eller gode urter for en gourmetopplevelse.

Det er pt. ikke aktuelt for oss.

Nei. Vi har ikke tappeustyr for glassflasker, og vi er heller ikke store nok til å kunne organisere en returordning av glassflaskene til en salgbar pris.

Nei. Det er i Norge pålagt å pasteurisere mjølk for salg.

Dette er helt ufarlig. Det skyldes CO2 gass som dannes i kartongen, fordi det er et syrnet produkt. Dette skjer av og til, du vil spesielt kunne se dette hvis kartongen har stått litt varmt, men det er altså helt ufarlig. Smaken vil være den samme, og produktet vil fortsatt ha den samme gode kvaliteten, så den kan du bare drikke.

Vi er pålagt å pasteurisere produktene vi produserer av mattrygghets-hensyn.

Nei. Homogenisering er en prosess som endrer fettmolekylene slik at de fordeler seg jevnt i produktet. I sin opprinnelige form vil fettet flyte opp.

Vi har prøvd dette, men da får vi en flytende konsistens, som en drikkevennlig syrnet mjølk. Høypasteurisering gir en tykkere konsistens (jf denaturerte proteiner) enn lavpasteurisering. Høypasteurisering sammen med tettekultur gir vår yoghurt en spisevennlig konsistens til tross for et fettnivå på ca 4%.

Vi har ikke funnet en måte å lage yoghurt på som ikke krever enten høypasteurisering eller tilsetningsstoff (emulgator). Da vi ikke ønsker å tilsette emulgator, så har vi valgt å høypasteurisere den.

Lavpasteurisert er trygt. Vi bruker 72 °C i 15 sek.* Melkeproteinene bevarer sin opprinnelige form med lavpasteurisering.

Rørosmeieriet har valgt å være tydelige på hvilke av våre produkter som er lav- og høypasteurisert.

I Norge er det vanlig at fersk søtmjølk er lavpasteurisert. Det er derimot uvanlig med lavpasteuriserte syrnede produkter. Rørosmeieriets syrnede melkevarianter er lavpasteurisert. Dvs Tjukkmjølk, Syrnet Mjølk med Kjernemjølk og Syrnet Mjølk med Skogsblåbær (NB! Røros Yoghurt er høypasteurisert).

Høypasteurisering bruker temperaturer over 85 °C.* Det påvirker melkeproteinene slik at de folder seg ut og dermed gir et tykkere og mer viskøst produkt. Hvordan det evt påvirker ernæring vet ikke vi. Røros Yoghurt Naturell er vårt eneste høypasteuriserte produkt.

Vår unike bakteriekultur som brukes til Tjukkmjølk benytter vi i andre syrnede produkter også – noe som gir den tykkelsen på produktet vi ønsker.

* Definisjoner på lavpasteurisering og høypasteurisering er i tråd med høringsutkastet til Nasjonale retningslinjer for hygiene i meieriindustrien fra 2016:

Høypasteurisering: Varmebehandling ved en temperatur/tid- kombinasjon som gir minst samme drapseffekt som 85 °C i seks sekunder. Ved denne behandlingen inaktiveres enzymet peroksidase, og melken viser negativ reaksjon ved peroksidaseprøven (Forskrift om produksjon og frambud av melk mm FOR-1995-06-30-636 § 47, Code of Hygienic Practice for Milk and Milk Products CAC/RCP 57/2004, Tetra Pak 2003 Dairy Processing Handbook).

Lavpasteurisering: Oppvarming til minst 72 °C i minst 15 sekunder, eller tilsvarende varmebehandling. Varmebehandlingen skal medføre inaktivering av fosfataseenzymet, uten at peroksidaseenzymet blir inaktivert (Forskrift om produksjon og frambud av melk mm FOR-1995-06-30-636 § 47, Code of Hygienic Practice for Milk and Milk Products CAC/RCP 57/2004, Tetra Pak 2003 Dairy Processing Handbook).

Ja. I Norge er det vanlig at fersk søtmjølk er lavpasteurisert.

Nei. Lavpasteurisering er vanlig mjølkebehandling på søtmjølk i Norge og medfører ingen økt risiko for listeriasmitte.

Nei. Hverken Felleskjøpet eller Norgesfôr bruker palmeolje i sine økologiske kraftfôr.

Ett av målene til de 4 gründerne av Rørosmeieriet var at meieriet skulle bruke all tilgjengelig økomjølk i Røros-traktene til økologiske produkter. Dette målet ble nådd i 2013. Siden den gang har veksten fortsatt og i 2016 vil mjølkeråvaren være norsk økologisk mjølk. Hovedvekten av råvaren kommer fra utenfra Røros-traktene. På enkelte dager får vi mjølkeråvare fra sør i Akershus til nord i Nord-Trøndelag. Anvendelsesgraden av norsk økologisk mjølk har økt mye de siste par årene, noe som er positivt for norsk økoproduksjon.

Mjølka som kjøres inn på Røros-avdelingen, kommer hovedsaklig fra Røros-traktene. Mjølka som kjøres inn på Tolga-anlegget, kommer hovedsaklig fra utenfor Røros-traktene.

Økologisk Tjukkmjølk fra Røros er laget på mjølk fra Røros-traktene.

Økologisk Skjørost fra Røros-traktene er laget på mjølk fra Hedmark og Trøndelag.

Vi kjøper økologisk råvare, dvs mjølk som kommer fra mjølkebruk som driver økologisk, godkjent etter Debios regler. Vi kjøper fra markedsregulator Tine Råvare som henter mjølka på faste «øko-ruter» og frakter den til oss.

Regelverket for økologisk mjølkedrift tillater fôring med økologisk kraftfôr og det brukes vanligvis i kosten til kua. Økologiske mjølkekyr spiser ikke kun gress, men de spiser en større andel grovfôr enn dagens «konvensjonelle» kyr. Ei økologisk melkeku i Norge spiser i snitt 65-70 % grovfôr og drøye 30-35 % kraftfôr. Ei konvensjonell ku spiser i snitt 55-60 % grovfôr og 40-45 % kraftfôr.

Det foregår mye spennende også i Norge på dette feltet, og det er en stadig økende bevissthet rundt fordelene ved grovfôr. Rørosmeieriet synes dette er veldig spennende og positivt, så det er noe vi støtter opp om. Per juni 2016 har vi initiert stimuleringstiltak (tilskudd) til nydyrking av areal hos våre lokale bønder, vi er involvert i et prosjekt som har som mål at alt kraftfôr til våre lokale økobønder skal være norsk, og vi er deltager i et kjempespennende prosjekt som undersøker de ulike effektene av å øke andelen eller utelukkende gi grovfôr. En slik endring vil kunne påvirke eksempelvis avdrått, mjølkekvalitet, kuas helse og fruktbarhet og økonomi, samt også variere med geografiske forhold og andre driftsavhengige variabler.

Alle mjølkebrukene som leverer mjølk til oss må drive i henhold til Debios regelverk for øko-drift, men mange driver med en større grovfôrandel enn det som kreves i regelverket. Det tror vi er positivt for kvaliteten på mjølka. Les mer på www.debio.no eller www.oikos.no.