Oppskriften fantes tidligere på kartongene til Syrnet Melk som vi leieproduserte for Coop Änglamark. Den er som følger:
100 g smør (feks. Røros Smør)
4 egg
6 ss sukker
5 dl syrnet melk (feks. Syrnet Mjølk Naturell eller Tjukkmjølk)
½ ts kardemomme
5 dl hvetemel
½ ts bakepulver
Visp sammen egg og sukker, bland inn melk og smeltet smør. Visp inn det tørre. La det svelle i min. 20 min.
Ønsker man grovere vafler kan man erstatte hvetemel med grovt mel og tilsette litt havregryn.
Topp gjerne vaflene med syltetøy, melis og skjørost.

Det har vi ikke mulighet til pt.
Vi har investert i tapping på kartong og har ikke tappeutstyr for glassflasker, eller rom for dette slik situasjonen er.
Vi har heller ikke sett på hvordan dette vil påvirke ressurser som kreves til frakt, både til meieriet, ut til kunde og tom-emballasje etter bruk, ev. behov for returordning og vask som gjør flaskene godkjent til næringsmiddelformål igjen. Vi har sett noen fine flasker med plastkork fra Strauss i USA, så kanskje det en gang blir aktuelt med noe lignende. De likte vi hvert fall godt.

Elopak er vår leverandør på kartonger. De sier følgende:
Plasten som legges på melkekartonger består av polymerer og legges på for å hindre fuktighet å komme ut via innholdet (melken) eller komme inn fra utsiden for eksempel via kondens eller annen fuktighet. Elopak har begynt en strategisk reise for å gjøre våre kartonger mest mulig miljøvennlige. Med miljøvennlig menes her langs to dimensjoner: 1) CO2 ”footprint” i kartongen 2) Fornybare råmaterialer i kartongen.
Elopak leverer kartonger til Rørosmeieriet med fornybare polymerer (plast) som kommer fra europeiske kilder og fra organisk avfall (feks matoljer eller matrester). Disse blir behandlet for å få ut de bestanddeler som kan danne basis for de relevante polymerer som trenges i kartongen. Dette er et prioritert område for EU og inngår i deres strategi for ”Den Sirkulære Økonomi”. Dvs at man benytter ”avfall” fra en verdikjede som inngangs materialer for en ny verdikjede og dermed utnytter råvarene på en mer ressursvennlig måte. Det er også et faktum at denne kilden vil redusere CO2 ”footprint” for kartonger med ca 20%.
Våre etiske retningslinjer (“Code of Conduct” – side 19) og våre Food Safety Principles (ECS 10031) gir oss de strengeste retningslinjer for å sikre at vi tar vare på folks helse med våre produkter og at vi tilfredsstiller de strengeste lovene for matkontakt på ethvert tidspunkt. Innen EU’s harmoniserte lovgiving for matkontakt, så er det plastikk materialer som er best regulert i detalj. Her er det positiv lister for hva som er tillatt å bruke og spesifikke testmetoder for å sikre at kjemiske komponenter ikke migrerer ut i maten i mengder som ikke er tillatt. Vi oppdaterer oss på lovgiving for matkontakt i EU og implementerer disse i mange tilfeller før de er tatt inn i nasjonal lovgivning. På visse områder kan også andre nasjoner i EU ha strengere krav enn det EU setter, og da er det disse nasjonenes lovgivning som gjelder for oss. I tillegg følger vi horisontal lovgivning der denne er aktuell. Et eksempel her er at vi sikrer oss fravær av stoffer listet som ”Substances of Very High Concern” som oppdateres kontinuerlig av European Chemical Agency (echa.europe.eu).
Plastikkregulativet gir også detaljert oppsett for samsvarserklæring som produsenten skal levere sammen med produktet. Elopak stiller like krav til alle våre underleverandører for spesifikke materialtyper, og vi leverer slik samsvarserklæring for alle våre emballasjetyper i markedet.

På beger er Superfos nå vår leverandør. De bruker ikke BPA i fremstillingen av PP, og dette er heller ikke en indirekte bestanddel i deres produksjon.

Kartongene er laget av kun fornybare råmaterialer. Rørosmeieriet lanserte disse kartongene i januar 2016 i samarbeid med Elopak, som første meieri i Norge.
Vi er en liten aktør på et stort europeisk marked når det kommer til emballasje, men vi opplever at vår leverandør har miljøfokus og vi jobber sammen med leverandør for å få til bedre løsninger. Selve kartongen er FSC-sertifisert fra bærekraftig kilde i tråd med prinsippene til FSC.
Våre plastbeger er laget av polypropylen.

Vi vurderer nærmest kontinuerlig miljøavtrykket ved våre emballasjer.

Her er noen av våre tanker om emballasje og miljøpåvirkning:

Vi velger ikke alltid det billigste alternativet, vi er villige til å betale mer for mer bærekraft.

Det aller viktigste miljømessig er å minimere matsvinn hos oss, hos grossist og detaljist og hjemme hos forbruker. Dette betyr at emballasjens evne til å forlenge holdbarheten til produktet er viktig for oss.

Vi vurderer materialer i emballasjen. Det inkluderer feks. miljøpåvirkningen ved råvarene som inngår og produksjonen av emballasjen, gjenvinnbarhet i form av faktisk atferd hos kunden og ettermarked for gjenvunnet materiale. Det finnes mange ulike typer plast, og vi har for det meste PP.

Fyllingsgrad. At det skal være minst mulig luft i emballasje og på en fullpakket pall. Eks. kan vi ikke fylle et rømmebeger helt opp pga at det da vil bli søl, men vi fyller så langt vi kan.

Hvor mye materialer kreves inn i emballasjeproduksjonen?

Kundeinformasjon. Vi informerer om matsvinn, resirkulering og emballasjevalg på pakningene så forbrukere skal bli mer oppmerksomme på dette.

Vi skiftet til kartong med kork pga. ønske fra kundene våre. Både enkeltforbrukere og kjedene som bestemmer hvilke varer som skal selges i deres hyller etterspurte kork. Vi vet at dette øker plastforbruket vårt, og valgte derfor en type plast som sikrer bruk av andregenerasjons bioavfall i produksjon av plastbarrieren på kartongen og til korken. Det er altså restprodukt fra en verdiskapningskjede som brukes som råvare.

Vi har så vidt sondert terrenget ift å bytte til korkløs kartong. Vi er som andre avhengige av salg for å drive med vårt. Vi har sett Tines flotte initiativ til å teste kartonger uten kork, og vi følger spent med. Hvis en så stor aktør som Tine lykkes med dette, så tenker vi at dette også kan være aktuelt for oss, om kjedene vil ha det.

EU har innført et plastdirektiv som krever at korkene på alle drikkeprodukter opp til to liter er festet til emballasjen. Som matprodusent med høyt forbruk av engangsemballasje, har Rørosmeieriet et stort ansvar for å bidra til at plastkorka ikke havner i naturen og kildesorteres sammen med kartongen. Derfor har vi innført hengslet kork på våre kartonger. Med hengslet kork gjør vi det lettere for forbrukerne å sortere riktig, og vi sikrer dermed økt grad av gjenvinning. I tillegg reduserer vi plastforbruket til korka vår med 6 %. Mens de gamle korkene våre veide 2,82 gram, veier de nye kun 2,65 gram. I løpet av et år utgjør det en stor reduksjon i bruken av plast.

Homogenisering er en prosess som gjør at fettet fordeler seg jevnt i mjølka. Uten homogenisering vil fettet samle seg/klumpe seg og flyte opp.
I skummet mjølk så er det ikke noe fett å homogenisere, og i fullfete produkter (fløte, smør, rømme) så er det så mye fett at det ikke er samme behov for homogenisering.
Det er i Norge vanlig å homogenisere søtmjølk. Vår søtmjølk og yoghurt er homogenisert. Gårdsmjølk fra Røros, Skjørost, Cottage Cheese, Tjukkmjølk, Syrnet Mjølk, Røros Smør og Røros Rømme er ikke-homogenisert.

Vi er pålagt å pasteurisere produktene vi produserer av mattrygghets-hensyn.

Nei. Homogenisering er en prosess som endrer fettmolekylene slik at de fordeler seg jevnt i produktet. I sin opprinnelige form vil fettet flyte opp.

Vi har prøvd dette, men da får vi en flytende konsistens, som en drikkevennlig syrnet mjølk. Høypasteurisering gir en tykkere konsistens (jf denaturerte proteiner) enn lavpasteurisering. Høypasteurisering sammen med tettekultur gir vår yoghurt en spisevennlig konsistens til tross for et fettnivå på ca 4%.
Vi har ikke funnet en måte å lage yoghurt på som ikke krever enten høypasteurisering eller tilsetningsstoff (emulgator). Da vi ikke ønsker å tilsette emulgator, så har vi valgt å høypasteurisere den.

Lavpasteurisert er trygt. Vi bruker 72 °C i 15 sek.* Melkeproteinene bevarer sin opprinnelige form med lavpasteurisering.

Rørosmeieriet har valgt å være tydelige på hvilke av våre produkter som er lav- og høypasteurisert. Begrepet ‘pasteurisering’ dekker alle typer pasteurisering, og vi vil få frem forskjellen på en lavpasteurisering på 72 grader og en UHT-pasteurisering på 140 grader. Jo sterkere varmebehandling, jo mer vil det påvirke melkas opprinnelige egenskaper og sammensetning.

Vi har både lav- og høypasteuriserte produkter og vi vil at kunden lett skal se hvilke produkter som har fått de ulike typene mjølkebehandling, slik at de kundene som feks. er opptatt av minst mulig prosessert mat lett skal kunne velge lavpasteurisert fremfor høypasteurisert.

I Norge er det vanlig at fersk søtmjølk er lavpasteurisert. Det er derimot uvanlig med lavpasteuriserte syrnede produkter. Rørosmeieriets syrnede melkevarianter er lavpasteurisert. Dvs Tjukkmjølk, Bakemjølk og Syrna Blå (NB! Røros Yoghurt er høypasteurisert).

Høypasteurisering bruker temperaturer over 85 °C.* Det påvirker melkeproteinene slik at de folder seg ut og dermed gir et tykkere og mer viskøst produkt. Røros Yoghurt og Lettrømme 10%fett er våre høypasteuriserte produkter.

* Definisjoner på lavpasteurisering og høypasteurisering er i tråd med høringsutkastet til Nasjonale retningslinjer for hygiene i meieriindustrien fra 2017: https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/produksjon_av_mat/melk_og_meieriprodukter/nasjonale_retningslinjer_for_hygiene_i_meieriindustrien.28840/binary/Nasjonale%20retningslinjer%20for%20hygiene%20i%20meieriindustrien

Ja. I Norge er det vanlig at fersk søtmjølk er lavpasteurisert.

Vi merker alle våre produkter med hvilken mjølkebehandling, også pasteurisering, de har gjennomgått fordi vi tydelig vil vise hvilke produkter som har fått de ulike behandlingene. Jo mer skånsom behandling ett produkt har fått, jo mer av råvarenes opprinnelige egenskaper er beholdt.

De fleste av våre produkter er lavpasteurisert, men yoghurten er feks. høypasteurisert. Dette står på fremsiden av produktet, slik at det skal være lett å se for kunden. Ønsker man en lavpasteurisert yoghurt, så vil vi anbefale å prøve Tjukkmjølk som er syrnet og lavpasteurisert med yoghurtlignende konsistens.

Pasteurisering kan bety både lavpasteurisering på 72 grader og UHT-pasteurisering på 140 grader, og alt innimellom der.

Nei. Lavpasteurisering er vanlig mjølkebehandling på søtmjølk i Norge og medfører ingen økt risiko for listeriasmitte.

Det er helt trygt for gravide å spise skjørost da den er pasteurisert.

Du kan trygt bruke alle våre produkter som gravid.

Vi skriver vanligvis bokmål, med unntak for ordet mjølk, dette fordi det er dialekta vår (ikke fordi det er nynorsk). Lokal dialekt tilsier at det skal uttales mjølk eller mjålk. Bruken av ordet mjølk, og dermed brudd med bokmålsregler, kommer altså av at det heter mjølk på “rørosischk”.
Vi er et lite meieri med engasjerte ansatte, og mjølk er selvfølgelig helt sentralt for de som jobber her. Det har derfor alltid hett mjølk og ikke melk på Rørosmeieriet. Det ble derfor bestemt at vi kaller det mjølk, selv om andre kanskje vil oppfatte det som dårlig språk.
Mjølk er det eneste ordet vi har valgt å bruke dialektform på, men det blir også da slik at en del sammensatte ord med mjølk blir skrevet på dialekt. På ord som har orddeling, så prøver vi å holde dialektbruken til kun ordet mjølk. Det blir nødvendigvis noen gråsoner her og det er ikke sikkert at vi klarer å finne en tydelig balansegang, men det betyr mye for oss som jobber her at vi har mjølk og ikke melk fra meieriet vårt :).
Ang. ordet hel, så sier vi helmjølk/helmjålk på Røros, ikke heilmjølk, så dialektformen blir da helmjølk.

Det er naturlig innhold av jod i all melk. Dette skyldes jodtilskudd i kraftfôr, både konvensjonelt og økologisk.
Jodinnholdet i økologisk mjølk og konvensjonell mjølk har blitt nesten jevnet ut i løpet av de siste årene.

Kontakt oss gjerne hvis du har spørsmål om et bestemt område/strekning eller produkter.

De aller fleste kjeder har mulighet til å ta inn de aller fleste av våre produkter. Spør gjerne din kjøpmann. De er glade for kunder som etterspør varer hos dem i stedet for å gå til konkurrenten, og tar som regel gjerne inn produkter som etterspørres av deg.

Kort sagt så har fullsortimentsbutikker vanligvis større utvalg av våre produkter enn små butikker og lavprisbutikker. Men spør gjerne din lokale kjøpmann.

Vi har tre laktosefrie produkter, det er Økologisk laktosefri lettmjølk 1,2% fett, Fersk Sjokomjølk og Fersk Iskaffe med Mjølk. Den er like fersk som vanlig mjølk, og eneste ferske laktosefrie mjølk i norske butikkhyller.

TIPS! Er du følsom for laktose, så kan du også forsiktig teste om du tåler tjukkmjølk. Vi har fått mange tilbakemeldinger fra kunder med laktoseintoleranse som kan fortelle at de tåler tjukkmjølk.

Alle våre produkter er melkebaserte. Ellers inneholder ingen av våre produkter andre allergener – eller spor av andre allergener.

Økologisk skjørost fra Røros-traktene er som en proteinrik, nesten fettfri og tørr cottage cheese. Skjørost inneholder over 50% mer protein enn de fleste cottage cheese! Cottage Cheese er kjent som en god proteinkilde, men vi vil si at Skjørost er en proteinbombe!
Produksjonsteknisk så er cottage cheese en løpeost mens skjørost er en surmelksost.

Rørosmat SA er et andelslag bestående av lokalmatprodusenter fra Røros-traktene. Rørosmeieriet er én av andelseierne.
Selskapet eier og forvalter varemerket «RØROS – mat fra Røros-traktene». “Den svarte firkanten” skal være Norges tydeligste merkevare innen lokalmat. Et produkt må oppfylle definerte merkekriterier for at det skal kunne merkes med «RØROS – mat fra Røros-traktene». Alle våre produkter er pt. merket.
Bedriftskunder kan kjøpe våre produkter gjennom Rørosmat. Med et kontaktpunkt, en ordre og en levering betjener de det norske dagligvare- og storhusholdningsmarkedet og formidler det mangfoldet av varer som medlemmene i Rørosmat produserer. For Rørosmeieriet er Rørosmat én av flere distribusjonskanaler.
Du kan lese mer om Rørosmat her: www.rorosmat.no

Solsmak på melk er et fenomen som typisk oppleves når du har nyter frokosten – og et glass melk – utendørs på en solfylt sommerdag. Sollyset gjør at melka harskner og får en ubehagelig smak, det vi kaller”solsmak”. Årsaken til solsmaken er at det grønne gresset som kua spiser, fører med seg klorofyll inn i melka. Når dette klorofyllet utsettes for lys, så fører det til oksidering i melka.
Meieriprodukter er følsomme for lys, så både kartonger og beger er utformet for å beskytte produktene mot lyset.
Både lys og temperaturforandringer påvirker holdbarheten på melkeprodukter. Melk som blir stående fremme på bordet under frokosten, og så settes inn i kjøleskapet igjen, vil derfor ikke ha like lang holdbarhet som melk som har stått i kjøleskapet uten avbrudd.

Ja. Røros Rømmen er langtidssyrnet og varmebestandig, så den er svært godt egnet til sauser og gryter, slik som en creme fraiche. Røros Rømme kan også piskes og tilsettes eks. søte bær eller gode urter for en gourmetopplevelse.

Det er pt. ikke aktuelt for oss.

Nei. Det er i Norge pålagt å pasteurisere mjølk for salg.

Vi har Gårdsmjølk fra Røros som er en ikke-homogenisert lettmelk basert på melkeråvare fra Røros-traktene.

Vi har dessverre ikke lykkes med å få til en Gårdsmjølk basert på helmelk ennå. Vi har noen idéer om hvordan vi kanskje kan muliggjøre dette produktet, men de testene vi har kjørt har gitt et produkt som for fort har fått en stor fettklump. Vi må gjøre noen større endringer for å kunne komme med en helmelk.

Tjukkmjølk fett er en syrnet melk laget på ikke-homogenisert helmelk.

For de spesielt interesserte, så kan en ta én kartong Gårdmjølk og så tilsette én knapp dl fløte for å få helmelk som ikke er homogenisert. Fersk fløte og skummet melk er vanligvis ikke homogenisert.

Dette er helt ufarlig. Det skyldes CO2 gass som dannes i kartongen, fordi det er et syrnet produkt. Dette skjer av og til, du vil spesielt kunne se dette hvis kartongen har stått litt varmt, men det er altså helt ufarlig. Smaken vil være den samme, og produktet vil fortsatt ha den samme gode kvaliteten, så den kan du bare drikke.

Det er vanskelig å si eksakt, men «Best før» gjelder også når den er åpnet. Dvs at den kan være fin etter den datoen, men det er den datoen som vi garanterer for. «Best før»-merking skiller seg slik fra «Siste forbruksdag» som betyr at varen ikke skal forbrukes etter den tid. Tjukkmjølk har utrolig bra holdbarhet, det er smaken som kan forandre seg og bli skarpere etter hvert som tida går etter «Best før». Så tjukkmjølk er som regel trygg å innta, men kan smake litt annerledes. Da er den allikevel fin å bruke feks. i vaffelrører.

Meieriprodukter er egentlige veldig greie ift holdbarhet, for det vil vises, luktes eller smakes hvis et meieriprodukt har blitt dårlig pga holdbarhet. Typiske ting som kan påvirke holdbarheten på meieriprodukter negativt er: At det tar tid før varen kommer i kjøleskapet etter innkjøp. At kjøleskapet ikke er så kaldt som en tror (over 4 grader). At emballasjen ikke blir lukket skikkelig etter åpning. At den blir stående på benken utenfor kjøleskap. At det havner noe urent nedi kartongen eller rundt åpningen (kanskje mer aktuelt for produkter der det brukes skje nedi for å forsyne seg). Smaken kan i tillegg påvirkes hvis varen oppebevares ved siden av noe med sterk lukt/smak.

Ja, den inneholder kalium på lik linje med annen melk. Ikke alle mikronæringsstoffene er listet opp på kartongen. Men du kan gå inn på matvaretabellen.no for å få en mer detaljert oversikt

Kulturen består av flere ulike stammer melkesyrebakterier deriblant Lactococcus lactis subsp. Lactis, Lactococcus lactis subsp. cremoris, Leuconostoc mesenteroides. En andel av disse produserer komplekse fiber forkortet til navnet «Eps» og defineres som Eps- produserende stammer av melkesyrebakterier. Det er disse som gir tjukkmjølka dens karakteristiske seige og tykke konsistens.

Vi har ikke karregenan, karboksymetylcellulose eler pollysorbat i vår produkter, og kommer heller aldri til å tilsette det

Frysing vil endre konsistensen på Tjukkmjølka. Skal du fryse den vil vi anbefale at den da blir brukt i bakst eller rører etter tining. Tjukkmjølk er et produkt som holder seg lenge i kjøleskap om den er uåpnet.

Dessverre er ikke kjernemelk butikk-vare. Vi selger den kun i 5 liters spann til Storhusholdning, og da via grossister. Men vi har produktet Bakemjølk som inneholder 50% kjernemelk.

Vår iskaffe med mjølk inneholder ca. 15 mg/dl koffein.  Til sammenligning inneholder koke- og filterkaffe ca. 40 mg/dl.

Det brukes ikke fôrtilsetning med metanhemmende stoff i økologisk produksjon.

Bruk av fôrtilsetningen som inneholder metanhemmende stoff er et større forskningsprosjekt som skal pågå over 4-5 år her til lands, med utvalgte gårder. Melken fra disse gårdene blir å finne i Tines satsing på «fremtidsmelk». Prosjektet er omtalt som MetanHUB og ledes av Tine. Øvrige deltagere er Nortura, Geno, Tyr, NSG, Nmbu og Nibio. Den metanhemmende fôrtilsetningen, Bovaer eller 3-NOP, er etter hva vi kan se, ikke godkjent for økologisk produksjon.

Vi bruker kun vegetabilsk løpe.

Det finnes dessverre ikke tilgjengelig norske, økologiske blåbær eller tyttebær pt.
Vi vil gjerne ha norske, økologiske bær. Vi har kommet i en posisjon der vi kan være med å utvikle det norske markedet ved å etterspørre dette innenlands i et forutsigbart volum, og det er noe vi jobber aktivt med og håper å få til snart.

Nei. Det som ikke er økologisk er: melkesyrebakterier, salt, osteløpe og yoghurtkultur. Disse finnes i økologisk sertifisert, og det er unntak for dette ifølge merkeforskriften til Debio. Vi bruker uraffinert salt, som vi anser som det nærmeste en kommer økologisk.

Det kan man argumentere for, vi må imidlertid bruke bær som er økologisk sertifisert for å få lov til å kalle våre produkter økologiske.

Vi selger økologisk soft is i butikken vår på Røros. Denne er laget basert på vår økologiske fløte, og produseres av Hennig Olsen.

Ellers lager Galåvolden Gård is basert på en del av våre produkter, for eksempel. Tjukkmjølksis. Du finner mer informasjon om Galåvolden og deres produkter her.

Vi lager 2 ferskoster, Skjørost fra Røros-traktene og Cottage Cheese. Andre osteprodusenter som lager faste oster, fra Røros-traktene, er Eggen Gårdsysteri og Galåvolden Gård.

Nei. All vår løpe er vegetabilsk.

De hormonene du refererer til er såkalt veksthormoner for melkekuer som i enkelte land blir bruk for å øke melkeproduksjon. Det forekommer ikke naturlig i melken. Dette er hormoner som er forbudt å bruke her til lands (og i EU for øvrig)! Det skal derfor ikke finnes noe av for eksempel rBGH/ rBST  i melka. Melka inneholder dog bittesmå mengder naturlig hormoner, slik som østrogen og progesteron, men det meste ødelegges med melkebehandling. Det er ikke vanlig å måle hormonverdier i melk, men siden hormoner er fettløselig så vil mindre fett bety mindre sjans for spor av hormoner generelt.

All melk som selges i butikk i Norge må pasteuriseres. Les mer her: https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/produksjon_av_mat/melk_og_meieriprodukter/raa_melk_bor_varmebehandles.10218

Konsistensen til smør er komplekst, og det er ingen enkeltfaktor som påvirker konsistensen. Det som har størst effekt, og som er hovedårsaken til forskjellene som oppleves gjennom året, er sammensetningen av fettet i melken. På sommeren er det en mye høyere andel umettede fettsyrer, noe som gir et lavere smeltepunkt og mykere smør. Den vil dermed oppleves mer smørbar og klebrig. Økning i andelen umettede fettsyrer skyldes at kuene er ute på beite og i hovedsak spiser gress, kløver ol.

Vi har ikke foretatt analyser av melka vår på innhold av kalium. Anslagsvis kan vi si at den inneholder omtrent 170-180 mh kalium per dl melk eller pr 100g.

Vår mjølk kommer fra mjølkebruk som driver økologisk. Vi har ingen egne gårder eller tankbiler, derfor kjøper vi melk fra Norsk Melkeråvare som henter mjølka på faste «øko-ruter» og frakter den til oss.

Alle mjølkebrukene som leverer til oss, må drive i henhold til Debios regelverk for øko-drift. Les mer på www.debio.no eller www.okologisknorge.no. Mesteparten av norsk økologisk mjølk produseres på gårder som ligger på en akse fra Østfold til nord i Trøndelag. Rørosmeieriet er godt plassert nærmest på midten av denne aksen.

Ift ku og kalv så er kravet i økodrift min 3 dager. I konvensjonell mjølkedrift så er det intet slikt krav (men det kan jo være at noen gjør det for det, det vet ikke jeg).

Vi har spurt Økomat Røros som er en sammenslutning av økobønder i vår region, og som er en av våre eiere. Han som representerer dem i vårt styre sier at det er ganske utbredt med det som kalles «ammetante», dvs at kalvene går sammen med kyrne deler av dagen, og da er de fleste kyr gavmilde med mjølka slik at kalvene suger fra både mor og andre. De har prøvd ulike regimer med mål om å minimere sorg hos ku og kalv ved separasjon, samtidig som de vil mjølke kua, og sier at dette er det de har funnet som beste løsning for seg. Grøndalen Gård som produserer NYR-osten, har et helt annet regime, der ku og kalv går sammen i lang tid, og de mener at dette er forenelig med mjølkeproduksjon, så meningene er delte. Grøndalen har fått et Dyrevennlig-merke for sine produkter. De leverer av og til også overskuddsmjølk som går til oss.

Vi har ingen egne leverandører. I Norge har vi et spesielt marked på dette, iom at bøndene har sitt landbrukssamvirke også på mjølk (Tine) som er en tidligere monopolist og som også nå er markedsregulator. Uten å gå for mye inn i hva dette medfører, så betyr det at vi ikke har noen egne leverandører. Vi kjøper vår mjølkeråvare fra markedsregulator (Norsk Melkeråvare). Der har vi avtale om å kjøpe mjølk som er økosertifisert ihht Debios krav. Vi får vår mjølk fra gårder i Midt-Norge og på Østlandet. Debio-krava er ikke «opplest og vedtatt» som en fasit for god dyrevelferd, men jeg tenker at den generelle dyrevelferden øker jo flere som legger om fra konvensjonelt til økologisk bruk.

Vi har ingen egne leverandører. Vi kjøper mjølk av Norsk Melkeråvare, som henter mjølka på faste «øko-ruter» og frakter den til oss.

Der kjøper vi kun økologisk mjølk, og denne kommer fra Østlandet og Midt-Norge. Økologisk mjølk følger reglene som er angitt og håndheves av kontrollorganet Debio. www.debio.no. Dvs. at det blant annet er en grense for hvor mye kraftfôr ei økologisk ku kan få.  Regelverket for økologisk mjølkedrift tillater fôring med økologisk kraftfôr og det brukes vanligvis i kosten til kua. Økologiske mjølkekyr spiser ikke kun gress, men de spiser en større andel grovfôr enn dagens «konvensjonelle» kyr. I økologisk mjølkeproduksjon tillates maks 40% kraftfôr. 2016-tall: Ei økologisk mjølkeku i Norge spiser i snitt 65-70 % grovfôr og drøye 30-35 % kraftfôr. Ei konvensjonell ku spiser i snitt 55-60 % grovfôr og 40-45 % kraftfôr. Les mer om det her: https://debio.no/forskjeller-mellom-okologisk-og-konvensjonell-produksjon/.

En gledelig utvikling for økologisk melk er at kravet til grovfôrandel økes fra 60% til 70% i 2024. Grovfôr er en fellesbetegnelse på fôr som består av gress, halm, høy, beite og rotvekster.

I vår region er sommeren kort og avlingene tilsvarende, snøen ligger gjerne fra slutten av oktober til slutten av april. En av våre eiere som driver økologisk melkeproduksjon er oppe i 80% grovfôr, så mye er mulig. Ut fra det materialet og situasjonen som vi ser rundt oss i dag, så ser vi ikke for oss at det er realistisk med 100% grovfôr pt, men det kan jo forandre seg. Vi syns det er viktig å sette fokus på grovfôrbruken. Vi har gitt ut nydyrkingstilskudd, nydyrkingspris og er med på prosjekt på dette området. Vi opplever at det er et økende fokus. Blant annet var dette prosjektet viktig for arbeidet som har skjedd siste året, se eks. her: http://orgprints.org/32829/1/NIBIO_RAPPORT_2018_4_41.pdf

Ang. antibiotika. Norske mjølkebruk er ledende i verden når det kommer til det å bruke minst mulig antibiotika. Når kyrne får antibiotika, så kan ikke mjølka brukes til menneskemat. Det er en slik karantenetid for både økologisk og konvensjonell mjølkeproduksjon, men denne karantenetida er dobbelt så lang for økologiske mjølkekyr. Økobønder jobber mer forebyggende ift antibiotikabruk, og at driftsformen med mer areal gjør at det blir mindre infeksjoner. Faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd har kommet til følgende konklusjoner om økologiske og konvensjonelle systemer for dyrehold:

Medisinbruken til produksjonsdyr, med unntak av melkefeber hos melkeku, er funnet å være lavere i økologisk landbruk sammenlignet med i konvensjonelt landbruk. Sykdomsfrekevensen (eks. telling av hvite blodceller) er lik med 2 mindre unntak, men kyrne medisineres altså mindre.

Angående hormonbruk, så fant jeg i veileder for økologisk landbruk https://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/gjeldende_regelverk/veiledere/veileder_for_okologisk_landbruk.2651/binary/Veileder%20for%20%C3%B8kologisk%20landbruk på side 37 følgende om hormoner: Det er ikke tillatt å bruke legemidler eller preparater som er beregnet på å fremme vekst, produksjon eller reproduksjon (inkludert antibiotika, koksidiostatika og andre kunstige vekstfremmende hjelpemidler) 128 . Enkeltstående dyr kan unntaksvis behandles med reproduksjonsfremmende hormoner i samråd med veterinær 129.

Det er store forskjeller på hvor tidlig kuene slippes ut på gressbeite da det er ulike værforhold. Her i Røros-traktene er det ofte senere utslipp da det ikke mulig på grunn av mye snø. I områder rundt Viken har de tidligere tilgang til gressbeite.

Økologisk mjølk følger reglene som er angitt og håndheves av kontrollorganet Debio. www.debio.no. Dvs. at det blant annet er en grense for hvor mye kraftfôr ei økologisk ku kan få. Regelverket for økologisk mjølkedrift tillater fôring med økologisk kraftfôr og det brukes vanligvis i kosten til kua. Økologiske mjølkekyr spiser ikke kun gress, men de spiser en større andel grovfôr enn dagens «konvensjonelle» kyr. I økologisk mjølkeproduksjon tillates maks 40% kraftfôr. Ei økologisk mjølkeku i Norge spiser i realiteten i snitt 65-70 % grovfôr og drøye 30-35 % kraftfôr. Ei konvensjonell ku spiser i snitt 55-60 % grovfôr og 40-45 % kraftfôr. Om sommeren spises det mer grovfôr enn om vinteren.

Rørosmeieriet støtter tiltak som har som mål å øke grovfôrbruken, blant annet har vi vært med på forskningsprosjekt om dette https://www.nationen.no/debatt/er-okologisk-melk-mulig-uten-kraftfor/ og vi gir også en merpris til lokale økobønder som vi har varslet at på sikt vil knyttes opp mot dette ønsket.

Vi selger varene på rampa vår. Dvs. at grossister kommer og henter varene her på Røros. Etter at de har hentet dem, så har ikke vi videre ansvar for salg og distribusjon. Grossistene setter sine priser selv og selger varene videre til dagligvarebutikker. Stort sett så tilhører disse butikkene en av kjedene (eks. Meny, Obs!, Kiwi osv) og kjedene har avtaler med grossistene om priser og produkter. Dagligvarebutikkene har også til dels selv råderett og prisene sine. Prisen på våre produkter vil derfor kunne variere fra kjede til kjede, men også fra butikk til butikk.

Det korte svaret er ja, det koster mer per kg, og prisen i butikk settes av butikken og ikke oss.

Det lange svaret er at Røros Smør lages på håndverksvis etter ei tradisjonell oppskrift. Vi bruker flere dager på å lage smøret og ikke den kontinuerlige smørkanonen som mange bruker til kjapp, industriell smørproduksjon, vi tilsetter ikke vann, vi tørrsalter, vi tilsetter ikke smør-aroma (som vanligvis lages av melkesyrebakterier) og heller ikke farge. Dvs at vi langtidssyrner rømme og kjerner smøret på tradisjonelt vis i ei gammeldags smørkjerne/-kjegle. Vi bruker utelukkende økologisk mjølkeråvare. Det tar i snitt ca 5 dager fra mjølka kommer inn på vårt meieri, til vi har ferdig Røros Smør. Smøret har høy fettprosent iom at det ikke er tilsatt vann, så du kjøper mer smør og mindre vann når du kjøper Røros Smør. Vi setter ikke prisen ute i butikk, så prisen varierer fra kjede til kjede på både vårt og annet smør.